Forbrytelse og straff

Gamle forbrytelser kan være glemt, eksistere som et rykte eller være en godt bevart hemmelighet.

Det noen vil begrave, vil andre grave frem. For ble den skyldige straffet finnes forbrytelsen for alltid bevart for ettertiden.

Hvilke handlinger som var kriminelle har variert gjennom tidene. Likedan straffealder, straffeutmåling og i hvilke straffeanstalter straffen skulle sones.

Det har alltid hersket en skrekkblandet fryd over forbrytelse og straff. Den strengeste straffeutmålingen var folkeforlystelse, men også en grotesk og avskrekkende forestilling frem til dødsstraffen ble avskaffet.

Forbrytelser og straff var underholdning.

Forbrytelser ble skildret i skillingsviser og i romans form. I 1866 utforsket for eksempel Fjodor Dostojevskij forbrytelsens psykologi i Forbrytelse og straff, først utgitt som føljetong i tolv deler.

Men virkeligheten, slik den kommer til syne i rettsdokumentene, var ofte villere enn fiksjonen.

Hva som skjedde da lovbruddet ble begått, og hvorfor det skjedde, er spennende lesning enten det dreier seg om æreskjelling, bedrageri, tyveri eller drap. Ikke minst gir det et unikt innblikk i mentalitet, dagligliv og omgangsform.

Et øyeblikksbilde fra en tapt fortid.

Gjennom forsvar og anklage, vitneutsagn, tilståelse og domsavsigelse får vi vite ting som ellers ville ha forsvunnet inn i historiens mørke.

For hvem var egentlig forbryteren? Hvilke karaktertrekk hadde personen, hvordan så vedkommende på seg selv? Og hvordan oppfattet andre ham eller henne?

Hva arbeidet personen med og hvordan var livsvilkårene? Hvilke relasjoner hadde den kriminelle? Hvordan var omgangsformen? Hvordan så han på ofrene? Hvordan så samtiden på de som ble utsatt for kriminelle handlinger? Var de ofre eller hadde de skyld selv?

Og slik kan vi fortsette med spennende spørsmål og problemstillinger.

Har du en forbryter i slekten, så bruk denne unike muligheten til innsikt i fortiden.