Har du en jordmor i slekten?

Skjermbilde 2021-05-04 kl. 12.49.42

Min yngre bror og jeg er født rundt midten av 1960-tallet på en liten fødestue på Osterøy, bemannet av en jordmor. Fødestuene skulle enda bestå i mange år, men de ble færre og færre ettersom sykehusfødsler ble vanligere.


Før fødestuenes tid var det vanlige å føde hjemme med assistanse av jordmor eller hjelpekoner.


Svangerskap og fødsel er det naturligste i verden, men også det farligste en kvinne kunne gjennomgå på 1800-tallet. Det var mye som kunne gå galt både for mor og barn, og kyndig hjelp var ikke alltid å oppdrive i tide.


Dette visste de nok smertelig godt de som tok beina fatt for å skaffe seg en jordmorutdanning. Mange av dem hadde barn selv og dermed erfaring som fødekvinner. Ønsket om å kunne gjøre en forskjell var nok stor. Samtidig var jordmoryrket en kjærkommen ekstrainntekt for den som ellers hadde lite, som husmannskoner og enker.


Det må ha vært et utmattende arbeid, for jordmordistriktene var store. Bare tenk å måtte legge ut i allslags vær, det var ikke uten fare for jordmora heller.


Utmattende og ikke så lite forsmedelig må det også ha vært de gangene man ikke ble tilkalt for så å oppdage at andre, uten autorisasjon hadde bistått den fødende. Problemet var til tider så stort at rette jordmora så seg nødt til å stevne inn både hjelpekoner og fødekvinner for tinget.


For de som ventet barn i jordmordistriktet kunne dette se helt annerledes ut. Hjelpekonene hadde kanskje assistert den fødende tidligere slik at hun var trygg på dem, hjelpekonene bodde nærmere og sist, men ikke minst, den uautoriserte fødselshjelpen var gratis. Hjelpekonene satt på kunnskap om fødselshjelp og naturlige hjelpemidler som hadde blitt formidlet i generasjoner fra kvinne til kvinne. Den føltes kanskje tryggere enn den kunnskapen jordmødrene hadde lært fra legevitenskapen.


Få var så tett på liv og død i sitt daglige virke som jordmødrene. De måtte takle alt fra den største glede til den dypeste sorg. De var alene om ansvaret og de måtte ha tryggheten til å stå i alle slags situasjoner.


De mange fødselshistoriene i rapportene til jordmødrene de gangene noe gikk galt forteller mye om stor dramatikk, men også om sindige jordmødre og de midlene de hadde til rådighet.


Jordmødrene må ha hatt en yrkesstolthet som var få andre kvinner forunt på denne tiden. De hadde utdanning, lønn og et svært viktig arbeid for folk flest.


Har du en jordmor i slekten? Eller en nærkone? Har du kartlagt hennes virke?


Fotograf: Bodil Katharine Biørn (1871–1960)


Kvinnelige_Misjonsarbeideres_arbeid_i_Tysfjord_-_fo30141712220024

1 kommentar

Synnøve Ask

Så spennende å lese om. Vet ikke om jeg har en jordmor i slekten, men vi har vært helsepersonell i generasjoner, så det er ikke utenkelig. Som Sunnmøring og selv mor, har jeg gjort meg noen tanker, og hørt dramatiske fødehistorier fra de øde gårdene på høye fjell, dype fjorder og ei anna tid. 

Les mer...
Les mindre