Har du en spedalsk i slekten?

Skjermbilde 2021-04-20 kl. 12.40.28

Det startet gjerne som flekker i huden som over tid utviklet seg til en av de mest grufulle sykdommene du kan tenke deg. Den var så ille at legene som forsket på den, skrev at de syke var som døde å regne, lenge før de var lagt i graven.


Spedalskheten herjet langs norskekysten på 1800-tallet i slik grad at alt ble satt inn på å knekke den. Norske leger var de fremste i den internasjonale kampen for å knekke sykdomsgåten, og forskningen ble kronet med hell. I 1873 oppdaget Armauer Hansen Leprabasillen.


Men det skulle ennå gå lang tid før legene fant medisiner som knekket sykdommen. På 1800–tallet var det derfor bare to ting som gjaldt, registrere og isolere så godt det lot seg gjøre. På grunn av dette arbeidet er det i dag mulig å se hvilke av våre slektninger som led av sykdommen, og er du heldig kan du få rede på ganske mye om hvordan de levde også.


Noen ganger forteller kildene en hel liten historie. Her er en slik historie skrevet ut fra opplysningene i et brev til legen ved Reknes pleiestiftelse for spedalske. Det er ikke en historie om overgrep, men om smitte.


Ei flue stangar mot den skitne filla som er stappa inn i holet i vindaugsglaset.

 

Johannes er uroleg, sparkar med beina og klynkar i svevnen. Berre ein liten flik av stoff ligg over Jon og veslebroren. Det tomme dynetrekket ligg over ryggen til Ole.

 

Ein vislande lyd frå andre sida av rommet. Jon knip auga att.

–Pssst…Jon…

Han lest som han søv. Snur seg og legg armen over veslebroren.

– Jon…

Jon prøver å lirke opp ei lita glipe i det eine auget.

Gammalonkel ligg på senga og stør seg opp med den eine arma.

– Jon, vil du sjå kva eg har til deg?

Jon slår auga opp. Onkel veiftar med noko i handa.

 

Bykake.

 

Munnen renn full av vatn, sjølv om han ikkje vil.

 

– Kom, skal du få smake.

Jon veit at gammalonkel har eit kremmarhus med sukker gøymd mellom halmen og sengegavlen. Nokre gonger får Jon slikke på fingeren og dyppe han i sukkeret.

 

Han greier ikkje la vere. Jon lirkar seg stille ut mellom dei to brørne, smett ut på golvet. Golvplankane er kalde mot fotsolane. Det knirkar svakt då han kryssar rommet. Han vert ståande. Snur seg mot senga.

 

Brørne søv.

 

Onkel løfter opp dynetrekket og gjer teikn til at han skal kome. Det luktar stramt og ekkelt. Dei nakne beina stikk ut under nattskjorta. Huda er dekt av store, harde klumpar.

 

Sukker og kake.

 

Jon smett kjapt opp i senga. Gammalonkel breier over han og dreg han tett inntil seg.

 

Så får Jon kaka.


Sognepresten skrev at de tre guttene delte rom med onkelen i det fattigslige huset, og at Jon var kjælebarnet hans. Den gamle visste ikke hva godt han kunne gjøre for gutten, men slik fikk også Jon forseglet skjebnen. Han ble smittet.


Har du en spedalsk i slekten? Har du forsøkt å finne ut hvordan livet artet seg for den syke?


Illustrasjonen over er hentet fra bildeatlaset som lå ved boken "Om spedalsked" av Boeck og Danielssen, Bergen 1847. Den øverste tegningen er et utsnitt av et bilde av en en tolv år gammel gutt, den nederste viser en hånd med tydelige sykdomstegn. Illustrasjonene var laget av Losting. (Wikimedia Commons)


Hand_showing_leprosy_Wellcome_L0040719

2 kommentarer

Milly Marmot

Hvilket arkiv kontaktet du for å lese "brev til legen på Reknes" fra denne tiden? 

Les mer...
Les mindre
Randi Kristin Strand Admin

Arkivet etter Reknes pleiestiftelse er oppbevart ved Statsarkivet i Trondheim. Der finner du også arkivet etter Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske. Arkivene etter hospitalene for spedalske i Bergen ligger i Statsarkivet i Bergen. Det finnes lignende brevmateriale for alle hospital.

Les mer...
Les mindre