KI – en slu «hjelper»

Har du sett Disneyfilmen om Pinocchio? En ønskefe gir liv til tredukken Pinocchio og gir ham en samvittighet for å lære ham forskjellen på rett og galt. Hvis Pinocchio viser at han er modig, trofast og uselvisk skal han få bli en ekte gutt. Men da Pinocchio er på vei til skolen lar han seg lokke bort av «Honest John», blir solgt til den mentalt ustabile Stromboli som vil utnytte ham for penger, blir reddet av feen, men ender opp med å bli solgt på nytt en slu kusk som tar han med til en fornøyelsesøy sammen med mange andre dumme gutter.

På øya får guttene leve et enkelt og ubesværet liv og gjøre alt det ulovlige de begjærer. Her er det ingen skole, høy guttafaktor og ingen sperrer. De røyker, drikker, slåss, spiser usunn mat og gjør hærverk. Det de ikke vet, er at de etter hvert blir forvandlet til esler som skal selges videre for å slite og slave resten av livet.

Illusjonen av det god liv på fornøyelsesøya – og de skjulte hensiktene bak – får meg til å tenke på måten KI ble introdusert på. Her blinker alle de røde varsellampene, men hva skjer? En kombinasjon av at folk liker å bli underholdt, stat og næringslivs utrettelige streben etter å rasjonalisere oppgaver for å spare tid og penger – og vanlige folks knefall for skryt og det å bli strøket medhårs, av maskiner som er programmert til nettopp det, fører til en total og ukritisk omfavnelse av teknologien.

Glemt er måten KI er trent på, glemt er hva teknologien er og gjør, glemt er hvem som har skapt den og hvorfor. Den kritiske sansen blir parkert i teknologioptimisme og i redselen for «å bli stående igjen på perrongen når KI-toget går». Det er en total overgivelse til næringslivets klisje– og floskelhelvete.

Sannheten er at KI ødelegger forskjellen mellom rett og galt, sant og usant, falskt og ekte. Jeg spår at i fremtiden er det de som er utholdende og som tilegner seg kunnskap på den sakte og strevsomme måten, som tåler å lese lange tekster, og som utfordrer seg selv til å bale med oppgavene, som vil være vinnerne. Det er menneskene mot strømmen som vil være redningen når alle andre har kuttet svingene, mistet kunnskapsgrunnlaget, troen på seg selv, hjernekapasiteten og dermed evnen til å vurdere om noe er sant eller falskt, bra eller dårlig.

Jeg skjønner at det kan være fristende å bruke KI til å bli noe du ikke er, noe du ikke har talent for som å lage musikk, skrive eller lage illustrasjoner. Men hvorfor ikke heller bruke og utvikle dine egne talenter? Å skinne som den du er. For vi har alle talenter som det er meningen at vi skal bruke – talenter verden trenger.

Det er et fullstendig feilspor om du prøver å være noe du ikke er ved hjelp av KI, «et verktøy» som bruker stjålne åndsverk for å bygge opp under din illusjon. Da taper alle. Du taper fordi du ikke får utviklet ditt autentiske jeg, verden taper fordi verden går glipp av ditt talent – og de som faktisk har talent til å skape musikk, litteratur og kunst – ja, de mister livslysten og jobbene sine pga. slike som deg. I ytterste konsekvens vil det menneskelige i all kunst bli utradert om maskinene overtar skaperprosessen. Er det dit du vil? For å kunne leke keiserens nye klær i en kort periode før maskinene overtar helt?

Sett heller din ære i å bruke og utvikle din NI, din naturlige intelligens, og dine naturlige evner og talenter. KI er ikke uunngåelig. KI er ikke «kommet for å bli». Det er bare det de vil ha oss til å tro slik at de kan selge verktøyene, påvirke og skaffe seg makt over massene. Ikke la deg lure, vær smart! Ikke hopp på «KI-toget» bare fordi alle de andre gjør det. Ikke bli et esel.

Røm før det er for sent, slik Pinocchio gjorde da han endelig lyttet til samvittigheten. Husk at verden trenger deg, akkurat slik som du er, med dine naturlige evner og talenter! Først da kan du leve ekte, slik som Pinocchio – etter modig og oppfinnsomt å ha reddet faren sin fra den onde hvalen Monstros buk.

Foto: Pixabay

Illustrasjon: Pinocchio by Enrico Mazzanti (1852-1910)/ Falt i det fri (Wikimedia Commons)