Stiller du de riktige spørsmålene?

Bildet er tatt av Maite Uceda fra Pixabayjpg

Mener du at et skifte er et skifte? At det du leser i kilden skal tale for seg selv, eller leser du mellom linjene?


Ta for eksempel innboet. Når du leser oppramsingen av budskapen der hver ku er nevnt med navn. Tenker du da at en ku er en ku, eller leser du noe mer inn i det?


Sagt på en annen måte, stiller du de riktige spørsmålene til opplysningene?


Og det er her jeg vil utfordre deg i dag:

Hvorfor fikk kyrne navn? Hva betyr det at hver ku fikk navn og at dyrene ble taksert hver for seg og ikke som en budskap? Om du sammenligner den verdien den beste melkekua ble taksert til med verdien av en båt. Hva forteller det deg?


Hva legger du i opplysninger som at familiene eide prosentandeler i båter og fiskeredskap. Spør du deg om hvorfor det var slik, eller registrer du det bare?


Ser du etter om familien eide gårdparten sin eller tar du det for gitt uten å lete etter dette spesifikt i skiftet? For slik er det, at om gårdparten og husene ikke er nevnt under skiftets inntekter, ja da var ikke familien selveiere og da eide de heller ikke husene de bodde i.


Legger du merke til hvordan det ble tenkt da boet ble fordelt på arvingene, på hvem som arvet hva? Var det en bevisst tanke bak tror du, eller gikk det kun etter verdien på gjenstandene?


Og slik kan jeg fortsette. Altfor mange registrerer bare opplysningene de leser som om de taler for seg selv. Det gjør de ikke. Du må stille spørsmål til alt du leser, og alt du leser må settes inn i sin rette historisk ramme. Ingen kilder taler for seg selv. Alt må vurderes, tolkes og settes i en sammenheng.


Når du forstår dette har du kommet langt.


Tar du utfordringen?


Bildet er tatt av Maite Uceda fra Pixabay.jpg

0 kommentarer

Det er ingen kommentarer ennå. Bli den første til å legge igjen en kommentar!